Rosettasteinen er en svart granittblokk ofte feilaktig identifisert som basalt fra oldtidens Egypt der samme tekst er hugget inn med tre forskjellige skrifter: Hieroglyferdemotisk og gresk. Fordi den greske teksten enkelt kunne oversettes, gav dette nøkkelen til dechiffreringen av hieroglyfene, som i sin tur åpnet for studiet av primærkilder fra den egyptiske oldtid.
Jean-François Champollion fant prinsippet for oversettelsen iog året etter fikk han assistanse fra Thomas Young. Siden har steinen befunnet seg i British Museumder den er en av de mest populære utstillingsgjenstandene.
Steinen er den tredje i en serie på tre. Det er bevart to kopier av steinen fra Canopus, en av den første steinen Memfisstelen og tre og en halv av Rosettasteinen. Teksten er et ptolemeisk dekret fra f. Det ble utstedt av Ptolemaios Vog beskriver visse skatter som han avskaffet og instruerte at statuer skulle reises i visse templer.
Det blir også foreskrevet at dekretet skulle publiseres på tre språk: Gudenes språk hieroglyferfolkets språk demotisk og wynen gresk, wynen er beslektet med jonisk gresk. Det var vanlig at man i greske områder utstedte flerspråklige dekreter på denne måten.
Steinen ble funnet av den franske kapteinen Pierre-François Bouchard i Rosettaen egyptisk havneby som i dag heter Rashidden Under Napoleons felttog i Egypt — var det med flere vitenskapsmenn. Napoleon grunnla Institut de l'Égypte i Kairo iog omkring 50 forskere knyttet seg til instituttet.
Da Bouchard fant steinen forstod han at det var et viktig funn, og kontaktet general Abdallah Jacques de Menousom bestemte at den skulle sendes til instituttet. Den ankom der i august I måtte franskmennene overgi seg. De ønsket å beholde de vitenskapelige arbeidene, men engelskmennene mente de måtte inngå i krigsbyttet.
Étienne Geoffroy Saint-Hilaire skrev til den engelske diplomaten William Richard Hamilton og truet med å brenne alle forskningsnotater; hentydningen til brenningen av biblioteket i Alexandria var åpenbar, og trusselen ble tatt på alvor. Britene aksepterte at notatene ble beholdt, men alle gjenstander måtte overleveres.
Steinen ble allikevel forsøkt smuglet til Frankrike, men det lyktes ikke. De fikk derimot med seg avskrifter av steinen, som gjorde videre forskning mulig. I England ble den straks sendt til British Museum. På den venstre siden er det skrevet med hvite bokstaver «Erobret i Egypt av den britiske hær i », og på den høyre «Gitt av kong Georg III».
Steinen ble sist renset i ; en liten del ble etterlatt ubehandlet for å kunne sammenligne overflaten på det rensede og det urensede området. I juli forlangte Egypt å få utlevert steinen.